100 % positiv?
Da jeg leste boken "klikkertrening for din hund" ble jeg solgt. Slik skulle jeg trene min hund! Jeg kjøpte etter kort tid mange flere bøker om samme tema - positiv forsterkning/belønningsbasert trening. Særlig "Don't shoot the dog" av Karen Pryor gjorde inntrykk. Når jeg bestemte meg for at slik skulle jeg trene min hund, så gjaldt det selvsagt alt vi skulle gjøre, både konkurranserettet trening og hverdagslydighet. Denne måten å tenke på forandret meg så mye at jeg ikke lengre klarte å synes at dressurridning - min største lidenskap, var like kjekt. Siden det er basert på negativ forsterkning (jeg sparker med beina, hesten går og unngår da ubehaget).
Det som har overrasket meg i det siste er at mange synes at belønningsbasert trening bare gjelder på trening til forskjellige konkurransegrener, og ikke så mye i hverdagen. For meg er dette nesten litt overraskende, da jeg selv har blitt så bevisst på å tenke gjennom alt jeg gjør med hundene mine. Hvorfor er det ikke like viktig å trene positivt der? Trener man da bare med positiv forsterkning på treninger fordi det fungerer bedre enn straff, mens man ikke synes at prinsippet med 100% positiv trening i hverdagen er så viktig?
Jeg selv skal ikke si at jeg ikke har noen "svin på skogen". Mitt store problem er kloklipping av Bjørk. Da jeg fikk henne var tanken min at det fikk hun nå bare takle (slikt kunne vi ikke dille med), og Knut kunne kanskje gi henne noen godbiter når vi holdt på. Dette har ført til at jeg nå må gjemme kloklipperen for henne når jeg skal klippe (eller gjemmer hun seg..) og holde henne fast mens vi klipper. Hun har kommet til det punktet at hun ikke vil ha godbiter når jeg klipper.. Og her er det eneste ubehaget at hun blir holdt fast, hun har aldri fått klørne klippet inn på nervene eller noe slikt.
I dag tok jeg endelig tak i problemet. Vi fant frem gode godis, klikker og kloklipper. I dag var målet mitt at jeg kunne løfte begge frembena og at hun "fryste" dem og at jeg kunne ta på beina med kloklipperen. Det er utrolig hvor rask tid denne type trening tar! Når hun ikke ble holdt fast lengre ble heller ikke kloklipperen så farlig, og til slutt reagerte hun ikke lengre på den. Vi trente også litt på at hun selv skal legge poten i hånden min (men dette trenger mer trening). Det er helt utrolig at jeg ikke har giddet å gjøre dette før, for det er jo så enkelt.