Oppdatering
Bildet er tatt av John på Canissamlingen i Sverige
Nå har det skjedd litt siden vi kom hjem fra Sverige. Isis ser for det første helt annerledes ut, da hun har røytet noe helt ekstremt! Jeg viste ikke at det var så mye hår på en kelpie. Isis har også blitt steriliser nå. Jeg har diskutert det med mange forskjellige både vetrinærer og venner som har sterilisert sine tisper. Vi kom da frem til at det var mange helsemessige fordeler med det og Isis vil da heller ikke få flere innbilte svangerskap (siden tisper som først har fått det som oftest får det igjen hver gang - og hennes var så pass voldsomt). Hun klarte seg i alle fall veldig bra under operasjonen og alt ser ut til å gå veldig bra med henne nå. Jeg håper virkelig at min vanlige kelpie er tilbake så snart operasjonssåret er i orden. Etter Sverigeturen har hun vært utrolig bra å trene med alle dagen utenom en (da virket hun sliten før vi gikk ut, så kan ha vært det), så jeg satser på at hun er sitt vanlige jeg igjen snart 
Nå er hun vanligvis litt redd og tåler ikke så mye trening, men det er helt klart mye bedre enn veldig redd og ikke tåle noe trening.
Bjørk har fått gått endel blodspor i det siste og jeg håper vi får prøvd oss på en prøve i høst. Hun har blitt mye flinkere nå og sporer bedre i begynnelsen av sporet (er det første 50 meteren hun pleier å ikke være så nøye). Ellers tar hun vinkler og opphold veldig fint.
Ellers er det bestemt at Grumpy ikke blir boende hos oss.. Med en gang jeg kom hjem og fikk tenkt selv uten så mange meninger fra mange andre, så var det ganske klart hva jeg ville. Jeg vil heller ha en 8 uker gammel valp som virker trygg og som jeg har mulighet til å virkelig sosialisere selv. Mer oppdatering om dette kommer ganske snart 
Jeg har også filosofert litt over hvor forskjellige hunder er og at rasebeskrivelser ikke alltid er helt fasit. Med Bjørk ville jeg ha det som rasestandarden beskrev. En mellomstor hund som ikke krevde noe særlig og var generelt rolig og snill. Bjørk var en hund som krevde utrolig mye som valp! Hun var høyt og lavt hele tiden og var slett ikke en slik hund som bare lå i fanget og diltet etter oss. Hun er også en real brukshund. Hun kan gå lange turer, spor og trene en økt agility på kvelden. Desverre er hun dog ikke avlet frem til å være like førervar som andre arbeidhunder. Hun er en selvstendig jakthund som ikke har all verdens tålmodighet. Nå i voksen alder er hun dog blitt en super hverdagshund som kommer på innkalling, går nogenlunde fint i bånd er trygg på alle situasjoner, hunder, mennesker og hva det måtte være (denne hunden kan fint stå ute på nyttårsaften å se på rakettene..).
Med Isis ville jeg ha et arbeidjern og flere som hørte at jeg skulle ha kelpie lurte på hvordan jeg orket det. De krevde jo såå mye. Isis krever egentlig ingenting. I de to ukene med bryllupsforberedelse ble det bare 1 times tur om dagen og det var mer enn nok for henne. Jeg har stort sett sluttet å gå skikkelig tur med henne før trening, da hun blir for sliten til å trene etterpå.. Så skal vi på tur, må vi ta det etter trening. Hun er også motsetningen til Bjørk med at hun synes det meste er skummelt. Særlig andre hunder. Siden vi har slitt med andre hunder har vi jobbet utrolig mye på passering på tur og hun begynner nå å bli mye bedre:) Isis er dog mye lettere å trene enn Bjørk, da hun holder ut og synes stort sett at det virkelig er kjekt å trene. Det merkes at dette er to raser som er avlet for forskjellige ting, men at det er stor variasjon innenfor rasen. Det blir spennende å se hvordan nr. 3 blir Forhåpentligvis følger denne rasestandarden om å være et arbeidsjern.
Agilityleir hos Klickerklok
Denne uken var vi en hel gjeng som dro på agilityleiren hos Fanny. Fra Bergen var vi 7 stykker Vi bodde på samme sted og hadde det sosialt både på dagtid og kveldstid. Jeg har vært skikkelig dårlig på å ta bilder denne uken, så det er sparsommelig med dem..
Som vanlig gikk vi i gjennom alle momenten som hører til agilityen i løpet av uken, det være hoppteknikk, tørrhandling, felter, handling, 2X2 slalom. Det er kjekt å se at v ha kommet oss litt lengre på vei siden sist. Det første min gruppe startet med var å se på lek. Jeg har slitt med Isis i det siste at hun bare plutselig bryter midt i leken (eller treningen) og begynner å dempe meg (det startet i slutten av mai og har blitt gradvis verre). Dette skjedde (heldigvis, så Fanny fikk sett det) under vår økt. Hun synes det så veldig merkelig ut og vi var flere som diskuterte hva det kunne være. Konklusjonen var å først få henne vetrinærundersøkt for det som kan undersøkes. Dersom det ikke er det, er det mest sannsynligvis innbilt svangerskap og da blir det sterilisering på henne. Når jeg begynte å tenke meg om kom jeg på flere indikatorer til innbilt svangerskap. Jeg tenkte blant annet for litt siden at buken hennes var kommet høyere opp og at hun var blitt slankere, men det var bare buken som hadde kommet opp, hun var like tjukk som vanlig Hun har også begynt å smale mange forskjellige ting i andre etasjen (på biblioteket) hos oss. Når vi kommer hjem står hun øverst i trappen og hopper og kommer ikke ned før vi roper. Jeg har tenkt at dette bare er hennes "passe på tingene sine" greie, men det ser ut til å være noe mer nå. Hun har generelt sett vært "mykere" og det er under øvelser som krever noe mer av henne vi sliter. Slik som lek, hoppe hinder o.l. Håper veldig at dette er innbilt svangerskap og at jeg får min vanlige (litt pysete og ikke superpysete) Kelpie tilbake.
På denne turen var vi også innom Somollis i Malmö og skulle se på en 10 mnd. gammel tispe og 4 uker gamle valper. Tispen var desverre ikke interessert i verken godbiter eller lek. Mens en 5 mnd. gammel hannhund var superinteressert i begge deler. Jeg hadde ingen planer om å se på ham en gang, men han ble med oss på prøve på agilityleiren. Han er fantastisk å trene med, men veldig usikker på andre hunder. Han begynte med å flekke tenner og knurre når noen ville hilse på ham. På slutten av uken var det bare flekking av tenner og ingen knurring. Han går også fint med hundene løs på tur og har kommet seg masse på fire dager med sosialisering i Sverige. Med Isis ble han raskt god venn og de leker fint sammen. Jeg bestemte meg for å ikke ta ham tidlig i uken og alle var enig, så plutselig mente flere at jeg burde ta ham.. Det ble et stort dilemma og under press fra særlig Simen, så ble han med hjem til Bergen for 3 ukers prøving til eventuelt de andre valpene er leveringsklare.
Her hjemme ble han møtt at en whippet som ikke tolererte knurring eller flekking av tenner, så nå har han funnet frem de dempende signalene sine mot henne :p Håper han lærer seg å bruke dem mot andre også. Jeg er fortsatt veldig i tvil og akkurat nå heller jeg mot en 8 uker gammel valp som jeg kan sosialisere selv. Problemet er at jeg vet ikke om den blir like interessert i å jobbe for belønninger som han er (han har en sinnsykt utholdenhet). På den andre siden vet jeg ikke om han blir verre når puberteten kommer. Dersom det blir utaggering er det ikke sikkert vi kan konkurrere med ham heller... Så her lider vi valgets kvaler.
Som bildet over viser er han en helt rå gjeterhund og skulle egentlig selges som det. Han er også knøttliten og blir muligens en medium border collie i agility.
Rundering på Sølen
De to neste dagen hadde vi rundering på Sølen. Jeg tenkte å bruke Isis til dette. Siden jeg oppfatter henne som glad i mennesker, tenkte jeg at å spise godbiter fra figuranter ikke var noe problem. Det var det. Hun følte tydeligvis at dette ble en veldig presset situasjon og vi brukte to dager på å prøve å få henne til å spise godbiter fra to figuranter som satt 2 meter i fra hverandre.. Ikke særlig spennende for en nybegynner i rundering å se på henne være redd (noe som hun desverre har blitt verre på i det siste - håper virkelig det bare er en periode).
Etter disse to runderingsdagene hadde vi en dag, da vi hadde egentrening i bruks. Gruppen vår begynte da med rundering. Jeg valgte å bruke Bjørk og hun var kjempeflink. Hun er helt klart en av verdens raskeste runderings hunder Vi kom så langt at figurantene stod ute på ca 25 meter. Det som kan bli et problem med henne er at løpingen er så belønnende at hun ikke er så interessert i å være lenge nok hos figurantene. Desverre er det en lydighetsdel man må gjennom på brukskonkurransene, ellers hadde Bjørk vært en topp brukshund
Bjørk ser råtøff ut i Texas sitt runderingsutstyr som vi var så heldige å få låne av Susanne
Susanne med Texas, som virkelig er en rå hunderingshund
Ellers fikk vi sett en demostrasjon på mondioring som var veldig imponerende. På kveldstid var vi ute å trente lydighet på apellbanen her. Her var heldigvis Isis mye mer med og gøy å trene med. Siste dag hadde vi lydighetstrening med Marianne Tønseth. Denne dagen bar litt preg av at alle var veldig slitne og klar for å kjøre hjem igjen.