Oppdatering
Bildet er tatt av John på Canissamlingen i Sverige
Nå har det skjedd litt siden vi kom hjem fra Sverige. Isis ser for det første helt annerledes ut, da hun har røytet noe helt ekstremt! Jeg viste ikke at det var så mye hår på en kelpie. Isis har også blitt steriliser nå. Jeg har diskutert det med mange forskjellige både vetrinærer og venner som har sterilisert sine tisper. Vi kom da frem til at det var mange helsemessige fordeler med det og Isis vil da heller ikke få flere innbilte svangerskap (siden tisper som først har fått det som oftest får det igjen hver gang - og hennes var så pass voldsomt). Hun klarte seg i alle fall veldig bra under operasjonen og alt ser ut til å gå veldig bra med henne nå. Jeg håper virkelig at min vanlige kelpie er tilbake så snart operasjonssåret er i orden. Etter Sverigeturen har hun vært utrolig bra å trene med alle dagen utenom en (da virket hun sliten før vi gikk ut, så kan ha vært det), så jeg satser på at hun er sitt vanlige jeg igjen snart 
Nå er hun vanligvis litt redd og tåler ikke så mye trening, men det er helt klart mye bedre enn veldig redd og ikke tåle noe trening.
Bjørk har fått gått endel blodspor i det siste og jeg håper vi får prøvd oss på en prøve i høst. Hun har blitt mye flinkere nå og sporer bedre i begynnelsen av sporet (er det første 50 meteren hun pleier å ikke være så nøye). Ellers tar hun vinkler og opphold veldig fint.
Ellers er det bestemt at Grumpy ikke blir boende hos oss.. Med en gang jeg kom hjem og fikk tenkt selv uten så mange meninger fra mange andre, så var det ganske klart hva jeg ville. Jeg vil heller ha en 8 uker gammel valp som virker trygg og som jeg har mulighet til å virkelig sosialisere selv. Mer oppdatering om dette kommer ganske snart 
Jeg har også filosofert litt over hvor forskjellige hunder er og at rasebeskrivelser ikke alltid er helt fasit. Med Bjørk ville jeg ha det som rasestandarden beskrev. En mellomstor hund som ikke krevde noe særlig og var generelt rolig og snill. Bjørk var en hund som krevde utrolig mye som valp! Hun var høyt og lavt hele tiden og var slett ikke en slik hund som bare lå i fanget og diltet etter oss. Hun er også en real brukshund. Hun kan gå lange turer, spor og trene en økt agility på kvelden. Desverre er hun dog ikke avlet frem til å være like førervar som andre arbeidhunder. Hun er en selvstendig jakthund som ikke har all verdens tålmodighet. Nå i voksen alder er hun dog blitt en super hverdagshund som kommer på innkalling, går nogenlunde fint i bånd er trygg på alle situasjoner, hunder, mennesker og hva det måtte være (denne hunden kan fint stå ute på nyttårsaften å se på rakettene..).
Med Isis ville jeg ha et arbeidjern og flere som hørte at jeg skulle ha kelpie lurte på hvordan jeg orket det. De krevde jo såå mye. Isis krever egentlig ingenting. I de to ukene med bryllupsforberedelse ble det bare 1 times tur om dagen og det var mer enn nok for henne. Jeg har stort sett sluttet å gå skikkelig tur med henne før trening, da hun blir for sliten til å trene etterpå.. Så skal vi på tur, må vi ta det etter trening. Hun er også motsetningen til Bjørk med at hun synes det meste er skummelt. Særlig andre hunder. Siden vi har slitt med andre hunder har vi jobbet utrolig mye på passering på tur og hun begynner nå å bli mye bedre:) Isis er dog mye lettere å trene enn Bjørk, da hun holder ut og synes stort sett at det virkelig er kjekt å trene. Det merkes at dette er to raser som er avlet for forskjellige ting, men at det er stor variasjon innenfor rasen. Det blir spennende å se hvordan nr. 3 blir Forhåpentligvis følger denne rasestandarden om å være et arbeidsjern.
