Bursdagsbarnet!
Dette innlegget kommer en dag for sent. Verdens beste Pri hadde bursdag i går (12.), men da var jeg på langtur og kom hjem alt for sent til noen blogging. Jeg savner ham veldig mye og gleder meg til å komme hjem igjen. Her er noen bilder av verdens vakreste border collie!
Tenåring!
I morgen drar jeg avgårde til Island for å studere islandsk språk, og blir borte i nesten 3 og en halv uke! Dette blir derfor det siste blogginnlegget om hundene før jeg drar.
Bjørk er sitt vanlige snåle jeg og synes det er stor stas å få trene litt agility innimellom. Det går helt fint så lenge jeg ikke får noen planer om å trene seriøst, da synes hun det blir kjedelig.
Pri har virkelig begynt å bli tenåring! Han har fått en sterkt redusert hørsel og er særdelse interessert i omverden.
Det jeg prøver å husker på i denne perioden er at det går over, men ikke minst at jeg ikke lar han få lære seg uvaner fordi jeg tenker at "det går over". Jeg har begynt å belønne frivilige utgangsstilinger mye mer enn tidligere, fordi jeg føler at jeg har blitt veledig masete på ham i det siste (da han står å ser ut i luften og ser ikke ut til å tenke at vi er på trening). Der jeg tidligere ikke så noe problem med å la ham gå løs, har jeg nå begynt med bånd igjen (dette må jeg bli enda mer konsekvent på). Siden hørselen tross alt har blitt litt dårligere, og jeg ikke vil lære ham å reagerer på den tredje innkallingen, men på den første.
Vi har trent en del agility den siste uken, og Pri er veldig flink her. For min del kunne jeg tenkt meg at Mari flyttet ned hit fra Tromsø, slik at jeg kunne fått svar på alle spørsmålene som dukker opp 
Jeg gleder meg masse til å starte på slalominnlæring når jeg kommer hjem igjen!
For Pri sin del blir det nå tre uker med ferie. Knut skal trene litt triks og spor med ham, men det blir nok mest turgåing i skogen. Jeg håper at han har kommet ut av tenårene til jeg er tilbake
Det enkle er ofte det beste
Helt siden jeg fikk Pri, har jeg jobbet med det som kalles nesedytter. Det er virkelig verdens vanskeligste øvelse å lære en hund! Jeg har forsøkt affirmasjonsteknikken, dvs. stå foran speilet å si "jeg elsker nesedytter" uten at dette har hjelpt meg noe videre. Sannheten er at jeg hater nesedytter. Dette har heldigvis endret seg litt i det siste.
Øvelsen er egentlig ganske enkelt. Hunden skal først lære seg å dytte nesen i hånden min, så i hånden på bakken, så på et target på bakken, så uten target (i enden av en trapp, så det ligner på en feltadferd), så skal den løpe ned trappen og dytte, så overføres dette til feltene; møne, vippe og stige.
Grunnen til at jeg har mislikt nesedytter så mye er at jeg liker øvelser der jeg hele tiden føler vi får en fremgang. Med nesedytter føles det som om hvert steg frem resulterer i to steg tilbake. Det store problemet har vært at Pri har vist null interesse for å gjøre disse nesedyttene. Da jeg kom til steget hvor jeg skulle legge hånden i bakken og han skulle stå i trappen (i 2 av 2 på), så gadd han ikke mer. Jeg følte at jeg brukte virkelig gode belønninger med pølse eller ball (ballgal BC). Etter å ha gått i tenkeboksen kom jeg på at jeg har jo en enda bedre belønning, nemlig Vom og hundemat. Dette ble utprøvd og sannelig var løsningen så enkel som belønningskvalitet!
Vi fikk også et tips fra Fanny om at veldig mye ligger i at hunden retter alt fokus ned mot target/bakken, den skal ikke sjekke hvor belønningen er. Vi har trent med at jeg holder belønningen rett over hode på ham, slik at det er umulig for ham å dytte og se belønningen samtidig.
For de som ikke forstår noenting av denne øvelsen, så er den til agility og til feltene der. Hunden skal løpe til enden av feltet og utføre denne adferden der. Du får en utrolig sikker feltadferd av dette.
Her er en film fra gårdsdagens trening.
Det skal se ut slik som dette på vippa (link til film av Shejpa og Fanny fra klickerklok.se)
http://www.youtube.com/klickerklok#p/u/60/qhEEuSRivNA