Hva skjer a’
Tenkte jeg kunne skrive litt mer generelt om hvordan det står til med hundene nå.
For å begynne med stjernen for tiden, så er det Bjørk (ja, du leste riktig). Hun er helt rå å trene med. Superfokusert og det er faktisk mulig å komme videre med treningen fra gang til gang. I agility blir hun bare flinkere og flinkere. Jeg hentet frem 2x2 treningen på torsdag og der imponerte hun stort med å kunne gå slalomen med helt lukkede åpninger! (Jeg var så imponert at jeg måtte hente Silke og få henne til å se på, da gikk Bjørk fin ca 3-4 ganger før hun plutselig ikke kunne noe lengre - men slik er det med en whippet som blir sliten i hodet. Må bare huske å kjøre en økt eller to veldig korte neste gang). I dag har vi trent litt dobbelboks aleine og hun har begynt å vise mye bedre selvstendighet. Hun klarer nå å løpe på linjer rett frem (dette synes hun var dødsvanskelig før). Jeg ble i alle fall i et strålende godt humør 
Med Isis har det vært veldig opp og ned i det siste, men nå ser hun ut til å begynne å stabilisere seg etter steriliseringen. Hun har i alle fall vært fin å trene med siden forrige lørdag og det er et godt tegn (før han hun bare fungert i ca 2 dager før hun bryter sammen og ikke tåler trening på dag nr.3). I dag jobbet hun fint, men om hun gjør en feil svarer hun med å senke farten på neste repitisjon. Her må vi bare jobbe med å lære henne at det er kult å kjøre uansett om det blir noen småfeil. Det som gjør at jeg er superlettet er at hun fortsatt leker og tar belønninger selv om hun demper litt med å senke farten (det har vært hovedproblemer før - når hun gjør feil tør hun ikke leke i det hele tatt etterpå - eller trene mer for den saks skyld). Det gjorde hun ikke for noen uker siden. Jeg håper virkelig at hun nå er på vei tilbake til en bittelitt mer selvsikker kelpie.
(Pri forbereder seg til å starte sin lydighetskarriere)
Med Pri trener jeg teknisk sett kun på en ting. Det er å leke! Han lekte så utrolig bra når jeg testet ham, men etter noen dager hjemme synes han at godbiter var mye kulere og ville helst slippe å leke. Så nå jobber vi for fullt med det. Vi trener på å leke ca 4 ganger inne og minst en gang ute om dagen. Inne veksler vi mellom å bare leke for å ha det kult og at vi kan trene med 5 godbiter og på det sjette klikket blir det lek som belønning. På denne måten håper jeg at vi både kan få lek til å bli noe kjempegøy samtidig som han lærer seg at det er ikke han som velger belønningen og at han må engasjere seg i det jeg tilbyr. Han blir også alltid belønnet med mat for å leke. Når vi leker ute bruker han litt tid på å komme igang, men når han først kommer igang leker han godt.
Selv om jeg tenker at vi kun trener på å leke og miljøtrene, så har han lært seg et par triks. Han kan stå i en liten skål med alle beina, rygge fra meg i front, repetere sitt, ligg, begynt på hopp-stå, gå helt inn til meg på klossen (må begynne å fjerne den snart), han følger etter meg med fin attityd under baklengsmarsj og jeg belønner masse for å finne posisjon når jeg går fremover.
Canis helg nr. 4
Forrige helg var jeg og hele hundegjengen min (vi har virkelig blitt en flokk nå med tre hunder) på tur til Trondheim. Det var tid for den nest siste av Canis instruktørutdannelsen sine samlinger. Tema denne helgen var konkurranselydighet.
Det ble en riktig kjekke helg med Morten og Cecilie som instruktører. Temaet lørdag var targeting og stimuluskontroll. Min gruppe var først hos Cecilie og jobbet med target. Her fikk jeg en liten aha-opplevelse til at target slettes ikke er så dumt som jeg har synes. Jeg synes det ofte har blitt så mye hjelp som må fjernes, men Cecilie vektla at det er ikke det at hunden skal løpe til musematte vi trener med at den skal løpe rett frem, så vi klikker for at den løper rett frem. På denne måten blir ikke musematten så "tydelig" for hunden og den blir mye lettere å fjerne. Det var Bjørk som fikk prøve seg her, siden jeg var usikker på hvor mye energi Isis hadde.
Etter noen økter her gikk vi over til Morten hvor vi trente stimuluskontroll. Her fikk jeg også en aha-opplevelse angående det fjerde steget, hvor jeg har brukt omvendt lokking for å få hunden til å vente på signalet mitt eller belønnet hunden for å blir stående. Det er mye mer effektivt å bruke signalet som belønningen her og heller begynne i det veldig små og utvide det derfra.
På søndagen jobbet vi først med baklengskjeding med Cecilie. Her gjorde jeg og Isis ligg under marsj. Hun fungerte veldig fint og jeg var godt fornøyd med henne. Etterpå trente vi på grunnferdigheter hos Morten.
Det var en veldig kjekk helg med mange kjekke folk. Blir litt trist at neste gang er siste gang vi treffes.. Men jeg er glad det er min siste langtur å kjøre aleine. Det er ikke bare, bare å skulle kjøre til Trondheim aleine på en fredag etter forelesning og så kjøre hjem igjen natt til mandag og rett på ny forelsning da. Neste år blir det ingen slike utdannelser som er lengre vekke enn Stavanger!
Pri var veldig flink til å både kjøre bil, hilse på både mennesker og hunder og være i nye miljøer
Her er noen bilder fra de andre på kurset
Hva er TAG-teach?
Et av punktene vi skal gjennom på Canis sin instruktørutdanning er TAG-teach. Vi hadde et to dagers kurs om dette i Sverige med Emilie og Eva som har foretaket Carpe Momentum. For å bestå innstruktørutdannelsen må vi gjennomføre 10 timer med TAG-teach, samt gjøre noe for å spre kunnskapen om TAG-teach. Jeg bestemte meg for å skrive en blogg om det, slik at de som følger med her kan lære noe om det
For å si det enkelt, så er TAG-teach klikkertrening for mennesker. Det handler om å lære mennesker mekaniske ferdigheter.
Her er et videoeksempel hvor to turnere trener hverandre
http://www.youtube.com/watch?v=aQ99KWRE3Ck&feature=related
Noen viktige punktet for TAG-teach
- Målet blir definert og man deler eventuelt opp i mindre delmål (så små at man har mulighet til å klare å oppnå dem)
- Vi jobber med bare 1 ting om gangen - dvs. at det kun er 1 ting som gir klikk
- Vi benytter oss av en klikker, fordi denne er nøytral i forhold til vår stemme som kan si «bra» på veldig mange forskjellige måter. Klikkeren er også veldig nøyaktig - vi klarer å klikke raskere enn vi sier «bra».
- Treningen skal planlegges før man begynner (man begynner å klikke når man VET hva man skal klikke for)
- Som i hundetrening, belønner vi det som er rett og ignorerer det som er feil.
Når kan TAG-teach brukes?
TAG-teach kan brukes til å lære mennesker det meste du kan tenke deg av ferdigheter. De fleste trenere vil ha nytte av dette enten de skal lære sin elev å ri, klatre, danse, gå i en trapp osv. I mitt prosjekt har jeg jobbet med min mann når han øvelseskjører bil med meg. Han har lært seg å gasse nok på før han girer, samt sjekke speilet ved overgansfelt. Jeg har trent noen hundevenner til å gjøre fremforbytter i agility og gå rett i ryggen ved fri ved fot. Min lillebror har lært seg å stå på hode og mine dressurelever har lært seg å rette opp ryggen, stramme magen og holde hendene riktig. Det som er viktig å huske på er at eleven skal kun lære en ting av gangen her.
TAG punkt!
For å virkelig bare trene på en ting av gangen, benytter vi oss av en hjelpesetning som alltid er det siste vi sier til elevene. Vi sier da at «TAG punktet er ...»
*Dette punktet skal være så kort og konsist som vi får det. Det vil si maks 10 ord, men helst enda mindre.
*Man skal aldri bruke ordet «ikke» inne i TAG punktsetningen. Man kan ikke si «TAG punktet er løft henden, men ikke dra dem tilbake». Her ville et bra TAG punkt bare vært « TAG punktet er løft hendene»
*Dersom vi tar for oss det forrige TAG punktet, så er det et til problem med det. Det gir informasjon om mer enn et punkt. Man skal ikke benytte seg av setninger med og, eller, men o.l. i. Det er altså ikke lov til å bruke dette som et TAG punkt « TAG punktet er løft hendene og rett opp ryggen».
*TAG punktet må også være obseverbart. Et eksempel er «hopp høyere». Hvor mye er høyere? For å løse dette kunne man satt opp en stol og sagt «TAG punktet er hopp høyere enn stolen», da blir det med en gang observerbart. Et annet eksempel er «TAG punktet er vær snill», hva er snill i dette tilfellet? Hvordan kan dette observeres og måles?
Hva belønner man mennesker med (leke eller pølsebit...)?
For min del var det i begynnelsen vanskelig å se hva som er en belønning eller forsterker for mennesker. Svaret er egentlig ofte veldig enkelt. Fordi bare klikket i seg selv kan være en forsterker, da det gir en informasjon om at det du gjorde akkurat der var riktig. For en turner som ønsker å lære seg å stå på hender, så er det å nærme seg målet om å stå på hendene forsterkende. Alle min 10 timer med TAG-teach har uten noen annen belønning enn at klikker som informerer om at «der gjorde du rett». I enkelte tilfeller kan det være bra med ekstern belønning. Det er når den som skal lære seg noe, ikke er spesielt motivert for å lære det. Et eksempel kan være barn som skal lære å knyte skoene. Dersom barnet synes det er kjedelig å holde på med denne type læring, kan det være lurt å bruke noe barnet vil ha. Foreksempel en non-stop per klikk (det blir ofte mange klikk, så det er ikke lurt å bruke store belønninge. Man kan i såfall si at 10 klikk gir en større belønning).
Jeg ser i alle fall selv hvor nytting denne type læring kan være i forbindelse med dressurridning, som jeg selv har drevet mest med. Her har trenere ofte en tendens til å jobbe med 10 forskjellige ting samtidig uten a rytteren for noen mestringsfølelse for noen av punktene. Det blir også ofte mye prat og det er ikke alltid lett for eleven å ta tak i hva det var som virkelig var viktig å huske på. I tillegg er det ofte mye bruk av hva eleven «ikke skal gjøre» og ikke så mye fokus på hva eleven faktisk skal gjøre.
Jeg håper denne lille introduksjonen gir mersmak til flere Her er noen linker som kan være fine å sjekke ut
Miljøtrening og sosialisering
Da har Pri allerede vært her i 5 dager. Vi har rukket å få gjort masse forskjellig, men mest sosialisering og miljøtrening. Han har fått hilse på to dobermann, en flat, to whippeter, en aussie, en dvergpuddel og en søt whippetvalp (og selvsagt mine hunder..). Han ser ut til å ta hilsingen veldig bra
Vi har også besøkt mange forskjellige steder. I dag var vi for første gang i stallen og traff hester. Han synes disse var litt skumle, så her skal vi ta oss noen flere besøk. Han fikk her se på hester ute, inne i stallen og nede i ridehallen. I ridehallen ble han etterhver trøtt og sovnet (kanskje han ikke synes dressurridning er like spennende som meg).
Ellers har han for første gang virkelig tatt eget initiativ i treningen i dag Han kunne frivillig ta beina opp på en bok Vi har også begynt å gå rundt, så snart har vi utgangsstillingen klar. Utrolig gøy når hunden begynner å ta initiativ selv og ikke bare sitter stille.. Han er ganske god på å ta kontakt, sitte og kan tilby ligg (dog som oftest på skinken..). Han følger også etter meg i baklengsmarsj med en herlig attityd.
Her er noen flere bilder fra turen i stallen i dag.
Flokkmedlem nr.3
Da har jeg vært å hentet vårt tredje tilskudd (her går det raskt i svingene). Jeg hadde egentlig planer om å vente til neste sommer, slik at Isis fikk blitt 2 år først.. Men siden hun ikke orker all verdens med trening kom jeg frem til at jeg ville ha en til å trene med nå Isis ser i alle fall ut til å være storfornøyd med en til i flokken.
Jeg dro ned til Somollis i Malmö og avleverte Grumpy og hentet min nye valp, som heter Hercules på stamtavlen, men blir kalt Pri av oss. Han virket som den mest stødige av valpene i kullet. Jeg skulle egentlig kjøre en litt ordentlig valpetest på dem. Men Liselotte kom å hentet meg på flyplassen med dem bak i bilen, så dro vi rett til vetrinæren for å få helsesjekket dem (man må ikke ha hilst på valpene før en tar en valpetest - en skal være helt fremmed for dem da). Der fikk jeg i alle fall sett hvordan de reagerte på å bli satt ned på et helt nytt sted, og hvordan de reagerte på at en fremmed håndterte dem. Pri var helt klart den aller kuleste her. Han var den eneste som virkelig var avslappet under håndteringen og han sjekket også ut det nye stedet med fin ro.
Når vi kom tilbake prøvde jeg å leke med ham, og da var jeg solgt. Han lekte utrolig bra! Han var også den av valpene som tok mest kontakt med meg og han tok kontakt uten å krype sammen, slik som foreksempel Isis gjør. Isis tenkte jeg at hun var supersosial, og på en måte er hun det, men hun viser samtidig at hun er ganske usikker når hun hilser på den måten hun gjør. Jeg fikk også sett at det ikke var noe tegn til resursforsvar, da han lå å tygget på et bein. Han hadde ingen problemer med at jeg nærmet meg eller tok det bort fra han.
Det jeg desverre ikke fikk testet som jeg virkelig ville teste var fremmed hund, men siden jeg ikke hadde med meg noen hund, så fikk jeg ikke sett på det. Jeg får satse på at vi klarer oss med intensiv sosialisering. Valpene har i alle fall vært med en hel haug med Border collier, så vi får ta oss av alle de andre rasene nå 
Pri var også oppdretteren sin favoritt. Han var den mest underfundige av dem. Som liten var han førstemann ut av valpekassen (det husker jeg fra når vi besøkte ham som 4 uker gammel), en natt brøyt han seg helt ut av valpegrinden også og la seg til å sove på toalettet. Han er også den som undersøker området først av valpene.
Jeg håper virkelig at med god sosialisering, så får vi en riktig fin border collie gutt som takler både hunder og mennesker i nye miljøer Samt at han er så trygg at han kan koble det ut i trening. Nå er jeg så heldig at jeg har helt fri i to uker, så det blir å treffe minst en ny hund hver dag (være med den til han ser trygg og avslappet ut), minst et nytt sted (når han ser ut til å være avslappet her, skal vi leke) og helst flere nye mennesker Hovedprioriteten min skal helt klart ligge her de første månedene (det blir selvsagt tid til litt trening også).
Ellers må jeg skryte av SAS. De var utrolig hyggelige når jeg hadde med meg hund på flyet. På vei ned gav de Grumpy vann (han var i lasterommet). Da jeg dro hjem igjen, var de kjempehyggelige med meg og valpen og la virkelig ting til rette for oss. Når vi kom til Flesland gikk jeg til tollen for å høre om jeg måtte fortolle ham inn, de hørte hva han kostet og sa at "neida, det trengte jeg ikke" (tror egentlig at jeg trengte det). Så sjekket de papirene og fant en vannskål til oss, så han fikk drikke. De var også superhyggelige. Så det er i alle fall helt trygt å ta fly med hund om du benytter SAS.
Agilityhelg
Denne helgen var vi på nok et agilitykurs Denne gangen med Bodil. Vi jobbet med bakombytter, tørrhandling, handling, hoppteknikk og felter. Siden Isis er nyoperert fikk reservehund Bjørk være med. Jeg fikk ikke sett hvor mye fremgang vi har hatt siden sist, siden det er Isis jeg trener med. Men Bjørk imponerte veldig på kurset med å jobbe lenge og være fokusert. Så det ble slett ikke så gale som jeg hadde trodd Det er alltid kjekt å være på kurs med Bodil. Hun er flink til å påpeke alle detaljene vi må jobbe med, men samtidig utfordrer hun oss til å handle og prøve mer enn vi kanskje tror vi kan. Nå gleder jeg meg bare til neste gang som er om en knapp måned, da er Isis klar for kurs igjen
(nok en gang har jeg glemt kameraet mitt.. Så det blir gjenbrukt av gamle bilder)
Oppdatering
Bildet er tatt av John på Canissamlingen i Sverige
Nå har det skjedd litt siden vi kom hjem fra Sverige. Isis ser for det første helt annerledes ut, da hun har røytet noe helt ekstremt! Jeg viste ikke at det var så mye hår på en kelpie. Isis har også blitt steriliser nå. Jeg har diskutert det med mange forskjellige både vetrinærer og venner som har sterilisert sine tisper. Vi kom da frem til at det var mange helsemessige fordeler med det og Isis vil da heller ikke få flere innbilte svangerskap (siden tisper som først har fått det som oftest får det igjen hver gang - og hennes var så pass voldsomt). Hun klarte seg i alle fall veldig bra under operasjonen og alt ser ut til å gå veldig bra med henne nå. Jeg håper virkelig at min vanlige kelpie er tilbake så snart operasjonssåret er i orden. Etter Sverigeturen har hun vært utrolig bra å trene med alle dagen utenom en (da virket hun sliten før vi gikk ut, så kan ha vært det), så jeg satser på at hun er sitt vanlige jeg igjen snart Nå er hun vanligvis litt redd og tåler ikke så mye trening, men det er helt klart mye bedre enn veldig redd og ikke tåle noe trening.
Bjørk har fått gått endel blodspor i det siste og jeg håper vi får prøvd oss på en prøve i høst. Hun har blitt mye flinkere nå og sporer bedre i begynnelsen av sporet (er det første 50 meteren hun pleier å ikke være så nøye). Ellers tar hun vinkler og opphold veldig fint.
Ellers er det bestemt at Grumpy ikke blir boende hos oss.. Med en gang jeg kom hjem og fikk tenkt selv uten så mange meninger fra mange andre, så var det ganske klart hva jeg ville. Jeg vil heller ha en 8 uker gammel valp som virker trygg og som jeg har mulighet til å virkelig sosialisere selv. Mer oppdatering om dette kommer ganske snart
Jeg har også filosofert litt over hvor forskjellige hunder er og at rasebeskrivelser ikke alltid er helt fasit. Med Bjørk ville jeg ha det som rasestandarden beskrev. En mellomstor hund som ikke krevde noe særlig og var generelt rolig og snill. Bjørk var en hund som krevde utrolig mye som valp! Hun var høyt og lavt hele tiden og var slett ikke en slik hund som bare lå i fanget og diltet etter oss. Hun er også en real brukshund. Hun kan gå lange turer, spor og trene en økt agility på kvelden. Desverre er hun dog ikke avlet frem til å være like førervar som andre arbeidhunder. Hun er en selvstendig jakthund som ikke har all verdens tålmodighet. Nå i voksen alder er hun dog blitt en super hverdagshund som kommer på innkalling, går nogenlunde fint i bånd er trygg på alle situasjoner, hunder, mennesker og hva det måtte være (denne hunden kan fint stå ute på nyttårsaften å se på rakettene..).
Med Isis ville jeg ha et arbeidjern og flere som hørte at jeg skulle ha kelpie lurte på hvordan jeg orket det. De krevde jo såå mye. Isis krever egentlig ingenting. I de to ukene med bryllupsforberedelse ble det bare 1 times tur om dagen og det var mer enn nok for henne. Jeg har stort sett sluttet å gå skikkelig tur med henne før trening, da hun blir for sliten til å trene etterpå.. Så skal vi på tur, må vi ta det etter trening. Hun er også motsetningen til Bjørk med at hun synes det meste er skummelt. Særlig andre hunder. Siden vi har slitt med andre hunder har vi jobbet utrolig mye på passering på tur og hun begynner nå å bli mye bedre:) Isis er dog mye lettere å trene enn Bjørk, da hun holder ut og synes stort sett at det virkelig er kjekt å trene. Det merkes at dette er to raser som er avlet for forskjellige ting, men at det er stor variasjon innenfor rasen. Det blir spennende å se hvordan nr. 3 blir Forhåpentligvis følger denne rasestandarden om å være et arbeidsjern.
Agilityleir hos Klickerklok
Denne uken var vi en hel gjeng som dro på agilityleiren hos Fanny. Fra Bergen var vi 7 stykker Vi bodde på samme sted og hadde det sosialt både på dagtid og kveldstid. Jeg har vært skikkelig dårlig på å ta bilder denne uken, så det er sparsommelig med dem..
Som vanlig gikk vi i gjennom alle momenten som hører til agilityen i løpet av uken, det være hoppteknikk, tørrhandling, felter, handling, 2X2 slalom. Det er kjekt å se at v ha kommet oss litt lengre på vei siden sist. Det første min gruppe startet med var å se på lek. Jeg har slitt med Isis i det siste at hun bare plutselig bryter midt i leken (eller treningen) og begynner å dempe meg (det startet i slutten av mai og har blitt gradvis verre). Dette skjedde (heldigvis, så Fanny fikk sett det) under vår økt. Hun synes det så veldig merkelig ut og vi var flere som diskuterte hva det kunne være. Konklusjonen var å først få henne vetrinærundersøkt for det som kan undersøkes. Dersom det ikke er det, er det mest sannsynligvis innbilt svangerskap og da blir det sterilisering på henne. Når jeg begynte å tenke meg om kom jeg på flere indikatorer til innbilt svangerskap. Jeg tenkte blant annet for litt siden at buken hennes var kommet høyere opp og at hun var blitt slankere, men det var bare buken som hadde kommet opp, hun var like tjukk som vanlig Hun har også begynt å smale mange forskjellige ting i andre etasjen (på biblioteket) hos oss. Når vi kommer hjem står hun øverst i trappen og hopper og kommer ikke ned før vi roper. Jeg har tenkt at dette bare er hennes "passe på tingene sine" greie, men det ser ut til å være noe mer nå. Hun har generelt sett vært "mykere" og det er under øvelser som krever noe mer av henne vi sliter. Slik som lek, hoppe hinder o.l. Håper veldig at dette er innbilt svangerskap og at jeg får min vanlige (litt pysete og ikke superpysete) Kelpie tilbake.
På denne turen var vi også innom Somollis i Malmö og skulle se på en 10 mnd. gammel tispe og 4 uker gamle valper. Tispen var desverre ikke interessert i verken godbiter eller lek. Mens en 5 mnd. gammel hannhund var superinteressert i begge deler. Jeg hadde ingen planer om å se på ham en gang, men han ble med oss på prøve på agilityleiren. Han er fantastisk å trene med, men veldig usikker på andre hunder. Han begynte med å flekke tenner og knurre når noen ville hilse på ham. På slutten av uken var det bare flekking av tenner og ingen knurring. Han går også fint med hundene løs på tur og har kommet seg masse på fire dager med sosialisering i Sverige. Med Isis ble han raskt god venn og de leker fint sammen. Jeg bestemte meg for å ikke ta ham tidlig i uken og alle var enig, så plutselig mente flere at jeg burde ta ham.. Det ble et stort dilemma og under press fra særlig Simen, så ble han med hjem til Bergen for 3 ukers prøving til eventuelt de andre valpene er leveringsklare.
Her hjemme ble han møtt at en whippet som ikke tolererte knurring eller flekking av tenner, så nå har han funnet frem de dempende signalene sine mot henne :p Håper han lærer seg å bruke dem mot andre også. Jeg er fortsatt veldig i tvil og akkurat nå heller jeg mot en 8 uker gammel valp som jeg kan sosialisere selv. Problemet er at jeg vet ikke om den blir like interessert i å jobbe for belønninger som han er (han har en sinnsykt utholdenhet). På den andre siden vet jeg ikke om han blir verre når puberteten kommer. Dersom det blir utaggering er det ikke sikkert vi kan konkurrere med ham heller... Så her lider vi valgets kvaler.
Som bildet over viser er han en helt rå gjeterhund og skulle egentlig selges som det. Han er også knøttliten og blir muligens en medium border collie i agility.
Rundering på Sølen
De to neste dagen hadde vi rundering på Sølen. Jeg tenkte å bruke Isis til dette. Siden jeg oppfatter henne som glad i mennesker, tenkte jeg at å spise godbiter fra figuranter ikke var noe problem. Det var det. Hun følte tydeligvis at dette ble en veldig presset situasjon og vi brukte to dager på å prøve å få henne til å spise godbiter fra to figuranter som satt 2 meter i fra hverandre.. Ikke særlig spennende for en nybegynner i rundering å se på henne være redd (noe som hun desverre har blitt verre på i det siste - håper virkelig det bare er en periode).
Etter disse to runderingsdagene hadde vi en dag, da vi hadde egentrening i bruks. Gruppen vår begynte da med rundering. Jeg valgte å bruke Bjørk og hun var kjempeflink. Hun er helt klart en av verdens raskeste runderings hunder Vi kom så langt at figurantene stod ute på ca 25 meter. Det som kan bli et problem med henne er at løpingen er så belønnende at hun ikke er så interessert i å være lenge nok hos figurantene. Desverre er det en lydighetsdel man må gjennom på brukskonkurransene, ellers hadde Bjørk vært en topp brukshund
Bjørk ser råtøff ut i Texas sitt runderingsutstyr som vi var så heldige å få låne av Susanne
Susanne med Texas, som virkelig er en rå hunderingshund
Ellers fikk vi sett en demostrasjon på mondioring som var veldig imponerende. På kveldstid var vi ute å trente lydighet på apellbanen her. Her var heldigvis Isis mye mer med og gøy å trene med. Siste dag hadde vi lydighetstrening med Marianne Tønseth. Denne dagen bar litt preg av at alle var veldig slitne og klar for å kjøre hjem igjen.
Sølenuka – spor
Denne uken har vi vært på Sølen og hatt bruksuken med Canis instruktørutdannelse. Uken har vært så full at jeg har bestemt meg for å lage to blogger. En fra spordelen og en fra runderingen. Desverre husket jeg ikke å få tatt noen bilder fra spordagene (det gikk i ett der), men det kommer heldigvis flere bilder fra runderingen
Det to første dagene hadde min gruppe spor med Peder Christiansen. Det var overraskende gøy! Vi begynte med å gå et spontanspor på ca 300-400 meter for å se hvordan hundene sporet og hvordan videre trening burde legges opp. Jeg gikk med Bjørk og hun imponerte Peder. Han hadde aldri sett en hund av en slik rase som sporet så bra. Etter dette la vi ut hver sitt spor som var mer tilpasset hver enkelt hund. Alle sammen var med å se alle de andre sine hunder spore. Det gjorde at vi fikk sett mange forskjellige typer hunder, hvordan de jobbet og hvordan man bør legge ut spor for dem. Denne dagen ble det heftig mye gåing på oss - vi gikk 20 000 skritt (en av de andre hadde på seg skritteller).
Den andre dagen rakk vi bare å gå et spor hver. De fleste fikk mer avanserte spor og løste dette fint. Jeg fikk tilbakemelding på at Bjørk sporet bedre denne dagen og at det bare var å avansere (vi gikk ca 250 meter med tre belønninger). Til sist fikk jeg også gå et spor med Isis (som jeg har prøvd meg på blodspor med før - men da var hun ikke noe særlig å skryte av). Vi skulle være elevekvipasje for de andre på gruppen. Jeg la ut et kortere spor (150-200 meter) til henne og hun gikk det utrolig bra Det var veldig kjekt å at det bor en sporhund i henne også. Vi fikk gå sporet slik at folk ikke gikk etter oss, men kunne se oss fra veien (hun blir veldig forstyrret av andre). Jeg ble virkelig inspirert til å trene mye mer på spor av disse to dagene og har planer om å melde oss på bruksspor klasse D i oktober
Det jeg likte særlig godt med disse dagene var hvor individuelt sporene ble lagt opp etter både hund og fører. Det ble også vektlagt at det er forskjell på å trene og på å teste. Når man tester finner man ut hva man bør trene på. Det at hunden gjør feil gir oss punktet vi kan trene på. Jeg likte også det at vi begynte med å teste hundene og det var ikke nødvendig for noen å gå noe godbitspor eller lignende (som jeg synes er drepende kjedelig). Før vi i det hele tatt begynte å gå sporet ble hver hund tatt ut og da skulle vi se om den tok kontakt med andre, hvordan den lekte med eier, om den lekte med andre, var den interessert i å finne igjen leken sin i skogen, spiste den godbiter o.l. Dette var en veldig fin måte å starte med hundene på og er helt klart noe jeg skal benytte meg av om jeg skal ha slike typer kurs selv.